LINE PRIP

Gjennom møtet med andre plasseres vi mennesker i et hierarki, som påvirker hvorvidt vi tildeles eller fratas plass i det sosiale rommet. Hvorvidt vi faller innenfor eller utenfor den vedtatte normalen. Hvorvidt vi er synlige eller usynliggjøres.

I min kunstneriske praksis er det mennesket som sosialt vesen som står på spill. Spørsmål relatert til sosial arv og hvordan dette påvirker tilgangen til ressurser og livsmuligheter står sentralt. Er vi mennesker styrt av omstendighetene i livene våre eller er vi frie til å ta egne valg?

Jeg jobber gjerne i og med landskapet, både det urbane og det naturlige, og ofte er omgivelsene en del av verket. Der byen utgjør et sosialt kodet landskap representerer landskapet, og naturkreftene som har formet landskapet, universelle krefter som kan stille spørsmål ved mekanismene som former vår sosiale virkelighet.

Jeg leter etter måter å viske ut grensene som skiller verk og betrakter. Når publikum inviteres til å legge seg under en steinblokk, som henger fritt over kroppen deres, befinner de seg i en situasjon hvor flere tonn stein potensielt kan ramle ned over dem. De betrakter ikke kunstverket på avstand, men befinner seg i en situasjon som speiler spørsmålet som stilles i verket.

Jeg jobber med stedsspesifikke arbeider, installasjoner og relasjonelle/performative verk. Arbeidene er intervensjoner som griper inn i det fysiske eller sosiale rommet til betrakteren.